JONAS KJELDSTADLIS GÄSTSIDA 2:

1600-tallets krigsskiper i Norden.

Presentasjonen av krigsskiper her tar for seg både svenske, danske og hollandske krigsskiper som alle var i strid med hverandre i flere kriger, Torstenssonfejden 1643-1645, Karl Gustav 10.s Annet Danske Krig 1658-1660 og Skånske Krig 1674-1679 samt beskrivelse av et slag hvor en mann skulle seiret stort alene uten hjelp- "Kronan" eller "Stora Cronan" som hun kalles i 1676 er allerede omtalt et annet sted så jeg vil ta på to svenske skiper som slåss ved siden av "Stora Cronan" som "Svärdet" og "Nyckeln" som begge har gjort seg bemerket isteden.

Skipet og Artilleri.

Utviklingen av de mindre, mer raskere galeoner i slutten av 1500-tallet ble ikke problemfritt fordi erfaringer fra 1588 viste at tross sterk bruk av artilleri var det sjelden at et skip kunne ble skuddet i senk eller ødelagte fra en avstand, dermed måtte man nærmere og entring var faktiske best til å avgjører kampene, for mot slutten av Slaget om England i 1588 hadde ikke engelskmennene mer kuler eller krutt- derfor glir man mot skiper med mange knekter og mer artilleri, en utvikling i to retninger var startet- de mindre skulle ble fregatter mens de større skulle ble linjeskiper på slutten av 1600-tallet, delt opp i to eller tre stil eller forminger av skrog. Den Hollandske Stil følger samme metode som de andre med en vesentlige forskjell- midtskipsseksjonen er rektangulære med største bredde i vannlinjen og flat bunn, var velegnet for seiling på grunt farvann og mer stabile for bruk av kanoner, var bygget mindre robuste med mindre vekt og var bedre seilsfartøyer, men etter 1650-tallet gikk man over til en kryssning mellom den eldre stil og Engelske Stil, avga formidable linjeskiper. Den Engelske Stil er resultat av over 200 års utvikling med karacker, galeoner og karaveller fra de Engelske Øyene med større dybde for et mer rundere midtskipsseksjon med mindre bunn enn den Hollandske Stil, men forskjell mellom suksess og fiasko var mindre, for skipet kan ble rank og ustabile for kamp på tungt sjø enda det kan glir lettere med rundere akterende i vannet og det finnes skiper som var både fiasko og suksess. Phineas Pett og flere var med å former om skipene til de usedvanlige robuste krigsskiper og hadde hentet inn impulser fra andre lander som Danmark-Norge, både lovlig og ulovlig.

Den Franske Stil ble videreutviklet fra Hollandske Stil med "Le Couronne" fra 1637 som var veldige omtalt, men først på 1650-årene ser man skiper med større bredde og glatte linjer under vannlinjen samt stor styrke til å utholder artilleriangrep- de franske skipbyggmesterer var på slutten av 1600-tallet de beste i sin klasse med velseilet, gode plattformer for artilleri som var overlegente de mer ranke engelske skiper og de mindre bevæpnet hollandske skiper med en stivhet og glatte linjer langs skroget under vannlinjen- noen av skipene ble kjent som "Le Soleil Royal" og "Dauphin Royal". Artilleri ved starten av 1600-tallet var brokret, men det ble mer og mer satset på større skyts til å forårsaket ødeleggelse på fartøyer som engelske "culverins" som på dansk het halvkartover og på svensk halvkartoger- dvs. korte, typiske skipskanoner som skulle ble standard på alle skiper ved slutten av 1600-tallet fra 12pds til 48pds i både metall og jern og engelske "saker" som kalles slanger fordi disse er slanke, lange kanoner opptil 30 kaliber eller en tredjedel mer enn kartover/kartoger som fra nå vil bli oppgitt i pund, en engelske vektenhet på 380 gram eller nær halvparten av en kilo- danske pund er på 500 gram og svenske pund på 425 gram. Nederlanske pund er ikke kjent likesom franske.

Mens danskene under Kristian 4. gikk over til halvkartover og hadde en del originale kanoner kalles "konger" på 24pds, hadde ikke svenskene gjort noe med deres artilleri og stort sett beholder kanoner helt fra 1500-tallet i mange år, vanlige skyts var slanger på 3pds til 18pds og de tyngste var halvkartoger fra 12pds til 36pds- enda svenske skiper kan ha flere skyts, kunne ikke en slanger skyter langt med like sterk kraft som en halvkartog og under slagene ble dette katastrofal mot danskene. Hollanderne ble Danmark-Norges viktigste allierte etter 1658 og kommandospråket fram til 1680 var hollandsk på de danske skiper som fikk samme standard bevæpning i metall og jern- 6pds, 12pds og 24pds med en lengde på 20-22 kaliber enda få kanoner på 18pds, 4pds og 2pds var også tilverket, dette kalles "Frederiks rids".

Brederode 1646

Den Hollandske Todekkeren "Brederode" er tatt med fordi den Nederlandske Forente Provinser eller Holland blandet seg inn som allierte av Danmark-Norge i 1658 da svenskene forsøker å utsletter Danmark fra kartet og var en nær allierte av Danmark fram til 1680 i to kriger. "Brederode" ble bygget i 1646 som en stor Ostindiafarer for Vereenigde Oost Indie Compagnie, det ostindiske kompani og var ombygget for tjeneste som admiralskip for Maarten Tromp i krigen mot England 1652-1654 som leder den Nederlandske Forente Provinsers Flåte i fem admiraliteter fra Holland, Friesland og Zeeland som "state ship" og var viseadmiralskip for de Witz under tokten til København fra Holland den 7. oktober 1658. "Brederode" var på 132 fot lengde og 32 fot bredde ( engelske 122ft og 30ft ) eller 46,64 meter lang og 11,30 meter bred med en bruttotonnasje på 800 engelske tonn som en sterk todekker med 56 kanoner, hvorav 4 demi-canon ( 32pds ), 22 culverins ( 24pds ), 26 demi-culverins ( 18pds ) og 8 sakers ( 9pds slanger ) og et mannskap på 220 matroser og 50 soldater, omlagt 270 mann eller opptil 300 mann avhengige av situasjonen.

Den 23. oktober ankommet van Obdam de danske farvann og ankret opp ved Lappens grund nord for Kronborg med sin flåte på 35 krigsskiper, 4 brennere og 12 transportfartøyer fordi vinden var stort sett sydover, umuligsgjør inntog av Øresund hvor Karl Gustav Wrangel venter med 43 krigsskiper og 6 galioter og brennere i fire eskadrer hver på tre divisjoner av tre-fire skiper hver med 1605 kanoner og 6500 mann tilsammen mot Obdams 1270 kanoner og 6200 mann syd for Kronborg i midten av Sundet. Slaget i Øresundet den 29. oktober 1658 startet da vinden kom over i nordvestlige retning og Obdam rykker inn med flåten delt i tre eskadrer mens Wrangel måtte krysser opp mot vinden- Fra kl. 9 var den blodige slaget utkjempet under intense og bittert kamper hvor veteranen "Brederode" under de Witz og admiralskipet "De Eendragt" på 72 kanoner og 400 mann kom inn i en voldsom artillerikamp med Wrangels admiralskip "Victoria" på 72 kanoner, 1500 tons brt. og 398 mann som etter et forgjeves angrep på å entre "De Eendragt" ble så sønderskuddet at Wrangel måtte driver nedover sundet i le med store tap ombord.

Men de Witz brøt av og setter etter Bielkenstiernas "Draken" på 60 kanoner og 308 mann som ble hardt angrepet undet to timer av "Brederode" som skulle entre "Draken" da "Wismar" under ly av kruttståken kom til og la seg for baugen av "Brederode" som ble beskuddet langtskips med 36 kanoner mens "Draken" kaster dødelige håndgranater over mot "Brederode" som ble ryddet "rent" for menn så svenskene stormet over og nedhugget enhver de kom over i korte, men nådeløse nærkamper som endet da den døende såret viseadmiral de Witz overgav seg for å skåne mannskapet- muligs over halvparten var igjen i livet, og like etter begynner "Brederode" som liksom "Draken" var gått på grunn ved Snekkersten mot Ven å kantret, muligs fordi sammenstøtet skadet skroget meget i motsetning til den mer robuste "Draken" som måtte trekkes ut for egne seil ut med store skader mens 32-kanoners "Leoparden" som fikk sine master bortskuddet måtte settes på grunn ved Ven på Skåne og be påtennet etter kanonene var tatt ut etter slaget. Etter slaget tok svenskene flere kanoner ut av vraket av "Brederode" som la på grunt farvann.

Resten av slaget var ikke mindre blodige, "De Eendragt" ble omringet av "Morgenstiernan" på 44 kanoner og "Mercurius" på 36 kanoner på babords side og "Kronan" på 74 kanoner med 412 mann som la for akter på "De Eendragt" som ble sønderskuddet langtskips, men "Morgenstiernan" ble satt under dobbel ild av "Rotterdam" som dessuten holder vekk "Mercurius", og da "Leoparden" driver ukontrollert forbi, opphøret "Kronan"s beskytning- da var over 200 blitt drept eller skadet ut av 409 mann og "Morgenstiernan" var skuddet i brann og deretter senket med et par skudd under vannlinjen av Obdam- da hadde den svenske mannskapet forlatt skipet med en femtedel falne. Kampene etterhvert endet da svenskene hadde krysset seg fram til under Kronborg etter 7 danske hovedskiper under Bierke hadde kommet fram til Hveen hvor de 12 fartøyer med 4000 soldater og flåten på nå 34 skiper samt tre kapret skiper- "Pelikanen", Halve Maen" og kompagniskipet "Rosen" ble ført inn under de mektige kanoner av "Trefoldighed", "Tre Løver" og "Hannibal" som avskremmet svenskene fra å følger etter. "De Eendragt" var synkeferdige med fem-seks fot vann i lasten, en fjerdedel av mannskapet på "Josua" var død og bare 14 mann igjen på 28-kanoners "Breda" ut av 100-130! Over 600 hollendere var drept, men Obdam lykkes- Danmark var reddet! Med forsyninger og nye soldater, dessuten en sterk flåte i danske farvann var krigen snudde om til fordel for Danmark-Norge mot Karl 10. Gustav som da hadde tapt krigen- Wrangel fremdeles står i Sundet, men fem skiper var senket, brennet eller tatt og tre sterkt skadet som "De Eendragt" med muligs 1000 døde- ialt ble 2000 drept eller skadet under en av de hardeste og avgjørligste sjøslager i historien. Dette er Hollendernes største innsats noensinne.

Trefoldighed 1642

En av Kristian 4.s "hovedskiber" ble bygget i 1639-42 på Berns og Marseils` verft ved Neustadt av en lybske skipbyggmester hvis navn er ukjent, har typiske trekk av de danske hovedskiper- usedvanlige robuste styrke med sterk og tykk tømmer med et sterk beskytning på 44 kanoner i to dekker med trekvarte kartover ( 36pds ) underst og halvkartover ( 24pds ) øverst og kan ved behov ha 14 ekstra lette kanoner. Skipet er omlagt 142 ft lang og 36 ft bred ( 44,5 meter lang og 11,3 meter bred ) med en brt på 1300 tons. Under Torstensonsfejden 1643-45 hyret svenskene med hjelp av Louis de Geer en hollandsk flåte på 14 skiper med 338 kanoner og 1600 mann i Vlie som skulle eskortert en konvoi på 10 fartøyer som skulle hjelper Torstenssons styrker over Lillebælt til Fyn, men Kristian 4. som hadde blokadert Gøteborg vender om med sin flåte på 9 skiper mot Vesterhavet med sine 262 kanoner og 1316 mann som møtte den hollandske hjelpsflåten den 14. mai 1644 utenfor Lister Dyb på Jyllands vestkyst. Slaget i Lister Dyb ble en massakre på de svake hollandske skiper som var stort sett bevæpnede handelsfartøyer med bare 8- eller 6pds skyts som var harmløs på "Trefoldighed"s sterke sider og danskene hadde bare uflaks at Thiessen var dyktig nok til å seiler hurtig vekk i manøver og kunne stakk inn på grunt farvann- hvilken som hendte den 16. mai 1644, hvor danske kuler gjennomhuler hollendernes skrog og de dyptgående skiper ikke kunne når inn på grunt farvann- Thiessen fikk sitt skip sønderskuddet til slutt.

11 falt på de danske skiper mot 500 døde og like mange skadende! Senere brøt Thiessen seg ut den 20. mai og drar til Vlie. Så dro Kristian 4. mot Østersjøen for å møter Klas Flemings svenske flåte som var på vei mot Femern i juni. Slaget på Kolberg Heide den 1. juli 1644 ble "Trefoldighed"s meste berømte stund, hvor 40 skiper med 924 kanoner og 4496 mann møtte 43 svenske skiper med 1036 kanoner og 5818 mann under et slag for å hindret Fleming fra å hjelper Torstensson over til Fyn og Sjælland hvor begge flåter søker å vinne lovart- Fleming vant, men de andre kapteiner følger ikke etter da han på 58-kanoners "Scepter" rammet inn i den sterke muren av robuste skiper ved tredje vendring og slåss med "Trefoldighed" støttet av tre hovedskiper som skadet fælt "Scepter" under kampene hvor Kristian 4. ble såret under et treff som dreper flere i hans følge. Etter dette forsøket Fleming et fjerde vendring, men mørket brøt ut og dagen etter valgt han å drar inn i Kielsfjorden hvor de bare få dager etter ble blokadert inn av danskene mens keiserlige styrker nærmer seg. 80 svensker falt mot 203 danske falne, men nå er alle planer for en invasjon av de danske øyene ødelagt takk være aggressiv motstand av generaladmiral Jørgen Vind som dessverre ble dødelige såret på "Patientia". Etter utbrytningen fra Kielsfjorden 30.-31. juli og Thiessens inntog inn i Østersjøen med en ny hyret flåte fra Vlien den 10. august 1644 ble situasjonen alvorlig til sjøs, men krigen var endelige i danske favør med Torstensson tilbake i Tyskland og Horn ut av Skåne- før en katastrofe ved Femern med 12 tapte skiper tvunget Danmark-Norge til å sluttet fred på svenske premisser i 1645. Etter krigen var "Trefoldighed" erstattet av "Sophia Amalie" i 1651 som admiralskip for flåten og var bare en av hovedskiper i lang tid med 66 kanoner i 1657 da Karl 10. Gustavs Danske Krigene startet og deltok i Slaget ved Falsterbo 13.-14. september 1657 og som nevnt deltok indirekte i Slaget i Øresund 1658 og siste slag var Slaget ved Rødsand ved Femern 30. april 1659 hvor "Trefoldighed" slåss i første rekke. Etter Fyn ble befritt av de allierte var krigen så godt som slutt, og etter freden i 1660 ble skipet redustert til vaktskip som siden brenner opp ved uhell i 1676. Men skipet "Trefoldighed" hadde sikret seg en plass i Danmarkhistorien for alltid.

Bild ovan: Trefoldighed. Målad av Axel Nelson.

Christianus Quintus 1667

"Christianus Quintus" ble bygget i 1665-1667 av skipbyggmesteren Claus Reimers i Neustadt under navnet "Prins Christian" etter en utkast av Cort Sivertsen Adeler ( 1622-1675 ) som en 86-kanoners todekker med halvdekk og forkastell, senere øket til 96 kanoner, hvorav det underste dekk har 24pds halvkartover i 1674, men i 1677 skal det være redustert til 84 kanoner og skal ha et mannskap på 567 mann ved Slaget ved Køge bukt i 1677- dessverre har ikke jeg noe mer opplysninger om skipet, ikke mer enn antall kanoner, mannskap og dimensjoner: 146 ft lang og 38 ft bred ( 44,5 meter lang og 11,4 meter bred, kun skroget ). Men "Christianus Quintus" var admiralskip for Cort Adeler i 1675 hvor han ble syk- som fulgt til hans død den 5. november 1675 og for admiralgeneral Cornelis Tromp i den danske-nederlandske flåte på 32 krigsskiper og 5 mindre fartøyer under Slaget ved Øland den 1. juni 1676 da den skulle ta opp kampen med "Stora Cronan" som kantret og eksplodert ved feil under farefull manøver uten å skjøt mer enn få skudd, til siste som admiralskip "Christianus V" for Niels Juel i resten av den Skånske Krig 1674-1679 hvor den kjemper med heder med sin overlegent artilleri som er stort sett basert på kartover helt ned til 18 kaliber lengde og usedvanlig robusthet likesom alle skiper fra Neustadt i Danske Flåten. Etter krigen var skipet den største krigsskip fram til 1684, da ble skipet omnavnet for tredje gang til "Elefanten" og var siden 1708 kondemnert fram til den ble senket i 1717 for å danne fundament for den nye Tre Kroner Batteri ved inngangen til København sammen med sin etterfølgeren, en tredekker fra 1683 med samme navn!

Svärdet 1662

I 1659 så Karl 10. Gustav den engelske flåten som var sendt for å presset Danmark-Norge og Nederland til å akseptere Sveriges krav på Skåne og de andre lander og var begeistret over det synet de store, massive skipene utgjør at han ønsker slike skiper i den svenske flåten som siden ansatter tre skipbyggmestere- Francis Sheldon, Robert Turner og Thomas Day i 1659 som siden bygger flere skiper av den engelske stil- "Svärdet" ble sjøsatt i 1662 i Bodekull etter å ha blitt bygget av Thomas Day som en tredekker med 86 kanoner, hvorav 12 36pds, 4 30pds og 14 24pds i underst dekk, 26 12pds og 4 8pds i 2. dekk og 20 8pds og 6 3pds i 3. dekk og et mannskap på 650 mann. Dimensjoner av skipet er vanskelig å finne, men vet nå det er på 159 ft lengde og 40 ft bredde- muligs 47,2 meter lang og 11,88 meter bred med bruk av danske/svenske fot og man vet skipet er noe større enn "Christianus Quintus" man heller ikke jeg kjenner utseendet til bortsett fra på moderne portretter som langtfra er riktig. Jeg tror skipets bruttotonnasje er på 1500 tons. "Svärdet" var den neste største skip i flåten etter "Stora Cronan" og var under kommando av den dyktige Claes Uggla som bør ha hatt kommandoen over flåten istedenfor den lite dugelige Lorentz Creutz i 1676 som leder an på "Stora Cronan" som var verdens største krigsskip den gang med 126 kanoner og over 850 mann.

Slaget ved Øland den 1. juni 1676 ble innledet ved kl. 11 om formiddagen etter ett døgn ferd fra Skånes kyst for å kunne slåss nærmere egne baser, men Tromp var snar med å følger etter med 35 krigsskiper og lykkes å fanger svenskene i en sårbar posisjon langs Ølands kyst med vinden i rygg at hans flåte nå kan engasjere en stor del av svenskenes flåte som la i le med 36 krigsskiper, så da Uggla så at Tromp var bare et skuddshold i lovart vekk, skjøt han signalskudd til sin eskadre av gule flagg for å kommer tettere sammen til å slåss uten at det kan oppstår gaper som ville være katastrofalt mot Tromp som hadde vinden i vest-nord-vest eller vest-sør-vest, i ryggen mens svenskene står i le med vinden innover fra babord straks akter om tvers- men skuddet ble misforstått av Creutz som siden vender om "Stora Cronan" for å slåss i lovart og slår inn i Tromps foreløpige splittet styrke, men seilene ble ikke raskt nok minsket og portene var ikke lukket i tid enda kanonene var tatt inn så skipet kantret og tok inn vann og deretter eksploderte "Stora Cronan" på styrbordssiden, over 800 til 850 ble drept, bare 40-50 overlevde.

Da flåten hadde vendet om gjennom vinden, ble Ugglas eskadre hindret av vraket av "Stora Cronan" og måtte vender om for å unngår å rammet vraket, men da hadde flåtens formasjon blitt brutt og misforståelser fulgt til man trodde "Svärdet" faller av for å flykter- så de vesentlige skipene oppgir alt og slår om nordover mens "Svärdet" sakte ned for å samler igjen fartøyene- da hadde Tromp og hans flåte brutt gjennom og sprenget opp svenskenes formasjon og ett fire timers blodige strid tok til i det Ugglas eskadre ble engasjere av Tromp og Niels Juel på "Christianus Quintus" og "Churprindsen" som omringer "Svärdet" som etter en og en halv times kamp ble tvunget til å styrke flagget og overgir seg, men brenneren "t`Hoen" uten ordre lagt seg på "Svärdet"s side og stukket det i brann til stor sjokk for Tromp. Uggla nekter å slukket brannen og lot mannskapet på 600 mann ofres mens bare 50 overlevde brannen og eksplosjonen kl. 4- først kl. 6 så man ikke mer til "Svärdet", over 600 var drept mot tap på "Christianus Quintus" på 100 falne og tap på "Churprindsen" og "Tre Løver" er ikke kjent. Noen av skipene forsøket å unnsettet "Svärdet", men ble slått med tap av "Neptunus" på 44 kanoner og "Jernvågen" mens "Hieronymus" var hardt skadet- flåten hadde tapt to admiralskiper og to skiper, 1400 var drept og opptil 2000 døde og sårede var resultatet av katastrofen ved Øland som endet da "Æpplet" på 84 kanoner gikk på grunn i Dalarø og senket der.

Slaget ved Køge bukt den 1. juli 1677

I 1677 søker svenskene herredømmet over Østersjøen og det ble bestemt å sender Gøteborgseskadren den 20. mai med to linjeskiper på 52 skyts hver, en fregatt på 38 skyts, 6 koffanderiskiper fra 72 til 12 skyts, 2 advisjagter og tre brennere gjennom Storebælt, men ble knust av Niels Juel med "Christianus V" og 12 krigsskiper som i Slaget ved Møn den 1. juni 1677 tok fem skiper, to jakter og 1 brenner- eskadren var ødelagt, og den 11. juni drar den svenske flåten fra Ælvsnabben og når Møn den 24. juni hvor den la til anker i seks dager før Henrik Horn dro videre til ved Stevns klint hvor Niels Juel venter. Den 1. juli 1677 ble slaget mellom den danske flåten på 27 krigsskiper, 6 galioter, 2 brenner og 2 advisjakter med 1354 kanoner og 6700 mann og den svenske flåten på 34 krigsskiper, 6 brenner og 12 boierter med 1792 kanoner og 8260 mann startet om morgen med svenskene på lovart på kurs mot Stevns og danskene nordligst med vindsretningen på sør-sør-vest i to linjeformasjoner, men like etter gikk 64-kanoners "Draken" på grunn ved Stevns klint og Horn uklokt sender ned seks skiper som siden ble angrepet av admiral Rodstens 1. eskadre som ubarmhjertige sprenget kremen av 3. eskadre på de fem større skiper og et mindre skip- Rodsten tok "Mars" på 74 kanoner og 430 mann og "Cæsar" på 60 kanoner og 240 mann samt "Draken" og jager tre skiper på 72, 66 og 66 kanoner på flukt til Malmø, men kampene var så hardt at Juel måtte flytte sitt admiralsflagg til "Fridericus 3." fra "Christianus V".

Horn kunne ikke lenger fortsetter sitt kurs mot Stevns som nærmer seg truende med ukjent farvann og vender om mot øst, men da hadde Juel med sine to eskadrer nå en mulighet til å brøt gjennom den svenske linjen med en vindforandring nå vestover og bruker den til å avskårer 16 skiper og knuser svenskenes formasjonen, deretter løst det seg opp i tette nærkamper med bredsider på bredsider mot hverandre mens svenskene ble drevet østover i oppløsning- under en tid ble "Friderius 3." omringet av 6 svenske skiper, men Juel klarer seg ut av knipen og flytter igjen flagget over til "Charlotta Amalia" da skipet var for skadet til å slåss videre liksom "Norske Løve" som hadde mistet sin stormast- under de harde kampene var utvilsomt de danske skiper klart overlegent med robuste skrogsider og gode kartover som kunne skjøt ut 12pds- og 24pds kuler lengere enn de svenske 12pds slanger som var for svak til å slår gjennom mens de danske kuler var kraftigere i like lang avstand opptil 250-500 meter.

Etter dette måtte Horn til slutt med flere og flere skadede skiper slår retrett, men da hadde slaget kommet nærmere Falsterbo Rev hvor "Flygande Wargen" på 56 kanoner gikk på grunn og ble tatt av "Caritas"- under flukten overgav den sønderskuddet "Svenska Lejonet" på 52 kanoner seg til "Enighed" på 62 kanoner, en stund kunne Juel tar igjen den svenske flåten, men Horn slipper unna ved at de svenske skipene var bedre seilere enn de danske skiper under en hard kuling med regn mot mørkefallet og Juel stopper opp neste morgen ved Bornholm da han så svenskene var for langt vekk mot Kalmarsund og Dalarø. Men samtidlige hadde den hollandske eskadre kommet fram til København og tre krigsskiper ble sendt til Malmø hvor de fant "Kalmar" på 66 kanoner og 240 mann på grunn som var forsøket hjelpet av "Hieronymus" på 72 kanoner og 390 mann og "Mercurius" på 66 kanoner og 400 mann den 2. juli 1677- der ble "Kalmar" stukket i brann og oppgitt mens "Mercurius" ble forlatt da en brenner rammet henne, men hollendere reddet skipet og tok "Hieronymus" ved entring- alle to av et enkelt skip, "Campen" under kaptein Cornelis Tielos som i triumf førte prisene til København hvor det var fest og glede over seieren.

Sverige mister 8 krigsskiper, ett koffanderiskip, 2 brenner, en galiot og en jagt samt flere skiper var meget skadet med tap på 4200 falne og fanger- men muligs er dette riktige på 3000 døde, sårede og fanger som utgjør muligs halvparten mot danske tap på over 100 døde og 275 sårede, omlagt 350-400 falne- men ikke et fartøy var gått tapt under Niels Juels største seier, også Danmark-Norges største seier til sjøs i historien uten hjelp, også det første slag hvor linjen ble brutt i historien. Fra da tilhører Østersjøen Niels Juel og den danske flåten som har nå 8 linjeskiper og tre fregatter i varetekt etter stridlighetene i 1677. Nyckeln 1665 En av de beste beseilende skiper i den svenske flåten var bygget i 1664-65 av Thomas Day på Boøns skeppsvarv i Karlshamn som en tredekker med 86 kanoner, hvorav 26 24pds i underst dekk, 30 12pds i 2. dekk og 10 8pds, 12 6pds, 2 4pds og 6 3pds i 3. og siste dekk med et mannskap på 550 mann, skal være 45,72 meter lang, 11,14 meter bred og stakk 5,49 meter i dybde med en brt. på 1380 tonn og var uten tvil flåtens stolthet under krigen. "Nyckeln" het også "Riksnyckeln" og hadde deltatt i Slaget ved Jasmund på Rugen den 25-26. mai 1676, Slaget ved Øland den 1. juni 1676 og Slaget ved Køge bukt den 1. juli 1677 med heder, var admiralskip for Hans Wachtmeister i de siste tre år og Kalmarsund var i disse årer en trygg base for små sjøtokter ut i Østersjøen hvor Niels Juel stadige venter med over 40 krigsskiper, men svenskene våger ikke mer åpen strid og farvannet mellom Øland og Sverige var lite kjent for danskene som fikk hjelp fra uventet hold, nemlige rykter om en fransk hjelpsflåte som fikk Wachtmeister til å våget å seiler ut mot Bornholm mens Juel var i København- men midt på veien tilbake så han Juels flåte på 35 skiper på rett kurs mot hans 28 skiper den 26. juni 1679 og under forfølgelsen ble en fregatt, "Laxen" tatt av to danske linjeskiper- men Wachtmeister lykkes å kom inn i Kalmarsund i siste øyeblikk bare en og en halv mil foran Juels skiper som måtte stoppes opp pga. trussel fra skjær og landsbatterier i sundet.

Juel da senker den råtne og synkeferdige "Enighed" ved innløpet mot Grimskær i Kalmarsund og dro så mot Gotland, men Wachtmeister sender 6 skiper, hvorav linjeskiper "Nyckeln", "Stora Solen" på 72 kanoner og "Jupiter" på 68 kanoner til Kalmarsunds nordende ende for å holder ett øye på fienden- som sender 12 grunngående linjeskiper og fregatter samt to brenner rett dit langs Ølands kyst mot Kalmarsund under viseadmiral H. Span som siden følger disse innover. Slaget i Kalmarsund den 20. juli 1679 ble startet da de to styrker begynner å bombardert hverandre kl. 11 mens svenskene flykter innover helt til "Nyckeln" gikk på grunn mellom Skæggenås og Kalmar, forlatt av de andre skiper som ikke kunne krysser opp i det grunt farvann med sterk strøm nedover sundet så de fire linjeskiper, "Christian 4." på 54 kanoner, "Victoria" på 56 kanoner, "Neptunus" på 40 kanoner og "Flygende Hjorten" på 56 kanoner begynner å hamret inn på det vergeløse skipet som kjemper modig og uredd tross enorme tap- opptil 200 ble drept og droppet i sjøen, men småbåter fraktet inn frivillige og båtmenn fra Kalmar Slott hvor flåten på 27 skiper uten å kunne griper inn så på den mer og mer desperate kampen som fikk et voldsomt slutt da en kule fra "Christian 4." truffet kruttforrådet og sprenger skipet i luften etter fem timers strid hvor mannskapet på 550 mann og 250 ekstra menn ble utryddet- bare seksti, hvorav to danske fanger ble funnet i live etter slaget hvor 730 svensker var drept, mot et dansk tap på 30 døde og 80 sårede. Muligs var sårede fraktet i land, men over 700 omkommet. Dette slaget var det siste i 1600-tallet mellom danskene og svenskene, også Niels Juels siste triumf for den danske tronen.

E-mail Hem